Foraktelig fredspris

  • Nobels Fredspris ble i går (10. desember 2018) delt mellom Nadia Murad og Denis Mukwege. De deler prisen for innsats mot seksualisert vold i krig og væpna konflikter. Flott! De siste par år har Fredsprisen virket i tråd med Alferd Nobels testamente.
  • I 1978, derimot…

Vel…
Fedrelandslaget foreslo Hitler og Mussolini til Nobels Fredspris. Donald Trump ble foreslått i år, av FrP-ere i historisk tradisjon fra Fedrelandslaget. Mange andre, snodige forslag har kommet. Til syvende og sist avgjør Nobel Fredspris-kommiteen suverent hvem som skal få prisen.

Fredsprisen deles ut 10. desember hvert år.
I år er det førti år siden Nobels fredspris ble delt mellom staten Israels regjeringssjef Menachem Begin (1913-1992) og Egypts president Anwar Sadat (1918-1981).
Jeg var så heldig å få være med på Aksjonsteatret Solidars teaterforestilling utenfor Akershus festning i anledning utdelingen av Fredsprisen 10. desember 1978. Det var Aksjonsteatret Solidars debutforestilling, og forestillingen ble omtalt/anmeldt i nesten like mange aviser verden over som selve prisutdelingen.
Forestillingen foregikk utenfor hovedporten til festningen, og skisserte et tablå der palestinske geriljasoldater sperret hovedporten i festningen, slik at den inviterte noblessen ikke kom inn.
Mediene fikk med seg det som skjedde, både selve forestillingen og spontanaksjonen mot det dengang nyåpnede Politihuset. Solidar-truppen satt i vaktarrest inne i Politihuset. Demonstrantene krydde utenfor, og krevde Solidar-skuespillerne frigitt.
– Jeg var der. Det er faktisk første og eneste gang jeg har sloss med politiet, forteller en bekjent førti år seinere. Vi har kjent hverandre i årevis, og skreket halsen av oss på VIFs-hjemmekamper sammen. Men det har han aldri fortalt: At han gikk «i krigen» for å få oss fri fra arresten den gangen var helt nytt for meg.
Uansett: Demonstrantene krevde Solidars skuespillere frigitt fra vaktarresten. De fikk kravet innfridd også. Vi ble smuglet ut og kjørt hjem, og ante lite om gateslaget utenfor politihuset – før vi fikk se avisoppslagene dagen etter…

Terroristen Begin
«Fredsprisen 1978» – som forestillingen vår het, rettet seg særlig mot Begin. Han var ansvarlig for terroraksjonen/sprengingen av Camp David-hotellet i 1945 hvor 91 mennesker ble drept. Før den israelske staten ble konstituert hadde Irgun, den paramilitære styrken Begin ledet, massakrert og ødelagt Deir Yassin og hundrevis av andre, palestinske landsbyer. Titusenvis ble drept, hundretusener jaget på flukt. 70 år etter får flyktningene og etterkommerne deres fortsatt ikke vende hjem til husene de bygget og jorda de dyrket.
Israel har i år vedtatt en ny lov: en apartheidlov som gir israelske statborgere/jøder fortrinnsrett som borgere i mange sammenhenger. Loven brukes effektivt for å redusere palestinernes rettigheter og menneskeverd.
Fortsatt setter Israel barn i fengsel, skyter på fiskerne i Gaza, juler opp og skyter på skoleungdommer på vei til og fra skole, og gjennomfører en rekke andre overgrep mot palestinske borgere.
Den nye loven gir lovmessig aksept for mye av dette.
En aksjonsteater-forestilling endrer ikke verdenshistorien. Den kan likevel få innflytelse på samtida og ettertida.
Solidars engasjement var i tråd med folkemeningen: En samtidig MMI-undersøkelse i Dagbladet viste at bare èn av fire støttet valget av prisvinnere. 19 prosent ville støttet Fredsprisen til Egypts president alene, mens bare 0,7 prosent mente Begin kunne vært alene om prisen. Bare 25 prosen av Norges befolkning mente prisen ble gitt til verdige kandidater.

Ta tilbake Fredsprisen 1978!
Det kan virke absurd å kreve Fredsprisen tilbake fra en avdød. Men de som får Nobels fredspris forblir symbol for fred også etter sin levetid. Fortjener fredsprisvinnerne fra 1978 det?
Kravet om å trekke tilbake Nobels Fredspris fikk massiv støtte i oponionen da forslaget ble reist av Abid Raja (V) for noen år siden. Dengang gjaldt det Fredsprisen  i 1991 til Aung San Suu Kui. Hun fikk prisen for sitt engasjement for rohingya-minoriteten i Myanmar. Etter at hun ble statssjef i Myanmar bidro hun skammelig lite for å få slutt på overgrepene mot rohingyaene.  Abid Raja (V) foreslo at Nobels Fredspris til Aung San Suu Kui burde trekkes tilbake. Flere menneskerettspriser tildelt henne er faktisk trukket tilbake allerede, men altså ikke Nobels Fredspris.
Nobelkomitteen i Stockholm fant det meningsløst å trekke tilbake en pris pga. hva fredsprisvinneren hadde funnet på etter at hun hadde fått prisen.
LOs høyeste myndighet, LO-kongressen, tok sist sommer skarpt avstand fra Israel som apartheidstat. Israels mange menneskerettighets-brudd mot palestinerne har ikke blitt færre på de 40 årene som har gått. I år ble dette enda tydligere: Israels parlament vedtok en lov som er like rasistisk, og bør sammenliknes, med apartheidlovene i Sør-Afrika før apartheid ble avskaffet der.
40 år etter den skammelige prisen bør Nobelkomiteen likevel trekke tilbake Nobelprisen til Begin og Israel. Begrunnelsen for å foreslå noen slikt:
Nobelkommiteen burde visst hvilke overgrep mot palestinerne etableringen av Israel i 1948 var basert på.

Overgrep før og etter
I tilfellet Fredsprisen til Begin/Sadat i 1978 var bruddet på menneskerettighetene en etablert praksis som begynte i 1948, og har fortsatt med varieende intensitet i alle år etter det, også i tiår før Begin fikk Fredsprisen i 1978. Apartheid mot palestinerne var et etablert faktum før Begin fikk Fredsprisen, selv om det gikk 70 år før rasismen ble formelt konstituert i Israels lovverk. Apartheidpolitikken er heller ikke endret etter at Begin fikk Fredsprisen. Den nye loven gir Nobelkomiteen aledning til å vurdere, på nytt, om prisen til Begin bør kalles tilbake, siden apartheidpolitiken fortsetter, og til og med blir konstituert I Isaels livverk. Israels menneskerettsbrudd mot palestinerne er et faktum, både før og etter at prisen ble tildelt.
Utdriving og klappjakt på palestinere skjedde både før og i alle år etter. Fredsprisen 1978 ble gitt på sviktende grunnlag. Visste ikke Nobelkomiteen det? De burde ha visst.
Overgrepene og krigføringen mot palestinere fortsetter. Gaza brukes som testlaboratorium for skarp bruk av militære våpen. Barn settes i fengsel. Den nye apartheidloven med mange likheter med lovverket i det tidligere Sør-Afrika, kommer som ytterligere et overgrep. Trass FN-krav nekter Israel rett og mulighet for flyktningene til å vende hjem etter 70 års asyl. Israel kan anklages for å ikke rette seg etter et hopetall av FN-vedtak som krever at overgrep mot palestinerne tar slutt.
De tar ikke slutt – snarere tvert om videreføres og utvides overgrepene som startet med konstitueringen av staten Israel og massakrene og utdrivelsen av palestinerne i 1948. Da Fredsprisen ble tildelt Menachem Begin i 1978 hadde overgrepene pågått i 30 år.
At Menachm Begin, etter et voldelig liv som krigsherre og terrorist, får et ettermæle som  fredsvenn er en hån mot alle som ble eller blir rammet av Israels terror før, og i alle år etter, opprettelsen av staten Israel (1948). Fredsprisen i 1978 kaster også en skygge over verdige prisvinnere, som årets to vinnere og deres sak.
Trekk Nobels fredspris 1978 tilbake!

Her skjer ingenting…

«Intet nytt fra Vestfronten»
Tilsynelatende skjer det mest på det storpolitiske plan når det gjelder utvikling i Israel og Palestina. I Palestina har det roet seg…
Det er bare på overflaten. Erik Maria Remarques roman fra 1. verdenskrig, «Intet nytt fra Vestfronten» er en parallell: Ingenting skjer, bortsett fra den ustoppelige kampen for å overleve, i et kaotisk helvete der du kan bli drept når det skal være, der det som teller mest er å få seg et måltid mat og litt søvn…

Les videre